Källa gamla kyrka

Källa gamle kirke er Ölands best bevarte middelalderkirke, og den eneste bevarte forsvarskirke fra middelalderen på Öland. Stedet Källa ligger nord på Öland, litt sør for Löttorp. Källa var under tidligere tider mye større enn det er i dag, og var et religiøst senter og handelsplass.  Havnen her var en av de viktigste på Öland og et knutepunkt i Östersjötrafikken, både mellom Gotland,  og de nordtyske havner. Navnet Källa stammer fra en hedensk offerkilde fra førkristen tid, men som ble innviet til St. Olav ved kristendommens innførelse. St. Olav var sjøfarernes helgen, og ble også skytshelgen for kirken som ble bygget her.

Den eldste kirken på stedet var en trekirke, en stavkirke bygget på 1000-tallets siste halvdel. Omkring 1170 ble det bygget et tårn i kalksten inntil kirken og det legges grunn til en absidkirke. Trekirken brenner så ned og blir erstattet med en absidkirke i sten inntil det allerede eksisterende tårnet. Dette utvikles til en forsvarskirke og omkring 1240 får bygningen den form den har i dag med en etasje for forsvar på toppen. Kirken har blitt omgjort og forandret gjennom årene, men utvendig fremstår den i dag stort sett slik den så ut for 750 år siden.

Kilde: Oppslag på stedet.

Ismantorps borg

Ismantorps borg er en ringmursborg  på Öland som kan dateres til folkevandringstiden ca. 400 – 500 e. Kr. Den har 9 porter og 88 grunnmurer etter bygninger innenfor. Man tror slike borger som Ismanstorp ble brukt som tilfluktsborger i ufredstider.

Gråborg

Gråborg på Öland er Sveriges største ringborg. Funn tyder på at den er fra folkevandringstiden, omkring år 500 e. Kr., men man vet lite om den. I tidlig middelalder har den blitt utvidet til den størrelse den har i dag. Den har hatt to porter, en i sydenden som er sammenrast, og den idag eksisterende i nordenden. Borgens senere ombygging er gåtefull.

Kilde: Oppslag på stedet

Eketorps borg

Eketorps borg ved sydspissen av Öland er helt utgravd og rekonstruert.  Utgravningene viser at borgen har vært bebodd i tre perioder. På 300 – tallet ble den brukt som tilfluktsborg slik det var vanlig i jernalderen.  I perioden 400 – 650 ble borgen bygd ut til en befestet bondebygd. I tidlig middelalder, 1170 – 1240 var borgen en garnison med kavalleri  og smier. Borgen er 80 meter i diameter og et flateinnhold på ca. 5000 kvadratmeter, og inneholder blant annet flere rekonstruerte hus fra jernalder og middelalder.

Kilde: Informasjonsbrosjyre om Eketorp.

Borgholm slott

Borgholm slott ligger på Öland, ved byen med det samme navn. Middelalderborgen Borgholm kom til på slutten av 1100-tallet som et høyt borgtårn, ca. 20 meter høyt med en ringmur omkring . Tårnet var av kalksten med murer som var mer enn 5 meter tykke og en innvendig vindeltrapp. Fra tårnet hadde man utsikt over Kalmarsundet og trafikken til og fra den gamle handelsplassen ved Köpingsvik. Tårnet ble revet i forbindelse med ombygninger på 1650-tallet, men i den nåværende borggården er plassen hvor det stod er avmerket.

På 1200-tallet ble borgen forsterket med en ny, kraftig ringmur med tre runde tårn mot øst, sør og vest. Rundt år 1300 ble den nåværende eldste bygningen,  ”Gamla kunghuset” i den gamle borggården bygd. Det er den eneste bygningen som står igjen fra middelalderen. Det var trolig Magnus Ladulås  eller hans sønn hertug Valdemar som bygdet huset.  Det ble ombygget under Johan III på 1600-tallet. Valdemar ble gift med den norske prinsessen Ingeborg Eiriksdatter , Eirik Magussons datter og Magnus Lagabøtes barnebarn. Hun ble snart enke, men bodde i mange år på Borgholm og kalte seg ”hertuginne av Öland”.

Borgholm var stadig i utvikling bygningsmessig gjennom årene. Under Vasatiden ble det ombygget til  renessanseslott og senere til et barokkpalass. Allerede på begynnelsen av 1700-tallet begynte slottet å forfalle.

Kilder: Heftet ”Borgholms slott, en kortfattat historikk och vägledning för besökaren” og internett