Konghelle (Kungahälla)

KONGHELLE – KUNGAHÄLLA – KUNGÄLV

Like ved elva noen kilometer nedenfor Kungälv i Bohuslän, finner vi Kastellegården i Ytterby. Her ligger Klosterkullen hvor Sigurd Jorsalfar bygde sin borg med kirke og kongsgård. Grunnstenene vi i dag kan se her, er restene av et Augustinerkloster som sto ferdig før 1180.Det er det eldste kjente klosteret i Bohuslän. Her ved Klosterkullen lå den gamle byen Konghelle (Kungahälla). Byen er omtalt utallige ganger i norske kongesagaer. Fram til Roskildefreden i 1658, var Bohuslän en del av Norge. Konghelle lå i den sydligste delen av det som på den tid kaltes Viken, og ved grensen til både til Sverige og Danmark. Sammen med Trondheim, Bergen, Stavanger, Tønsberg, Oslo og Sarpsborg, var Konghelle under tidlig middelalder en av de viktigste byene i Norge, hvor kongene periodevis oppholdt seg. Utgravninger de senere år har bekreftet at det i området allerede under Vikingtiden lå en kongsgård, og sannsynligvis har stedet vært et viktig område lenge før dette.

Snorre kan fortelle at den norske kongen Olav Tryggvason (995-1000) dro hit til Konghelle for å møte den svenske kongedatteren Sigrid Storråde angående giftermål. Noen år senere dro også Olav den hellige (Haraldsson) hit for å hente Ingegjerd, sin forlovede, også svensk kongedatter. Men begge måtte dra hjem fra Konghelle med uforrettet sak. Senere ble dog Olav den hellige gift med Ingegjerds søster, Astrid, og det ble feiret stort bryllup i Borg (Sarpsborg).

Olav den hellige dro hit med hæren sin for å møte den svenske kongen Olof Skötkonung, for å stadfeste det forlik de hadde inngått. I år 1101 møttes tre konger her for å løse problemer landene imellom. Det var Magnus Berrfødt (Olavsson) fra Norge, Inge Stenkilsson fra Sverige og Erik Ejegod fra Danmark. De ble enige om grenser og fordeling, og det ble avtalt giftemål mellom kong Inges datter Margret, og kong Magnus.

Kong Sigurd Jorsalfar (Magnusson) bygde 15 – 20 år etter dette møtet sitt kastell i Konghelle, en jordborg av torv og sten omgitt av vollgraver. Dette var den eldste borganlegning i Norge, nest etter Olav den helliges i Borg (Sarpsborg). Borgen inneholdt en kongsgård og en velbygd trekirke – Kastellkirken, som ble innviet i 1127. Her ble relikvien som kong Sigurd hadde fått av kong Balduin og patriarken av Jerusalem oppbevart, en flis av Jesu kors. Snorre forteller at kong Sigurd hjalp Konghelle opp, slik at den ble den mektigste handelsbyen i Norge på denne tid.

I 1135 ble Konghelle overfalt av venderkongen Ratibor, hertug i Pommern. Byen ble nedbrent, bygningene og kirken inne i borgen likeså og mange ble ført bort som fanger til trelldom i Vendland. Byen kom seg aldri opp igjen slik han var før, skriver Snorre. Senere års arkeologiske undersøkelser støtter ikke Snorre her, tvert i mot ser det ut til at byen hadde en ekspansjon fra omkring 1160 og fram til omkring 1300. Fra tidlig 1300-tall ser det ut for at Konghelle får en mindre internasjonal/nasjonal og mer regional funksjon/betydning.

I tillegg til Augustinerklosteret på Klosterkullen som nevnt ovenfor, ble det også på 1200-tallet anlagt et Fransiskanerkloster nedenfor. Tvers over elven på Ragnhildsholmen, ser vi ruinene etter borgen som Håkon Håkonsson bygde rundt 1250.

I 1308 startet byggingen ev Bohus fästning, og i 1613 ble byens befolkning flyttet opp under borgen, der Kungälv ligger i dag.

 

Kilder:  Nordiska Möten – Antologi kring Trekungamötet 1101. Redaktør: Lars Linge

Noregs kongesoger – Det Norske Samlaget, Oslo

http://www.kungalvsposten.se/kungsgarden-ar-het-bland-experter

Infotavler  på stedet

http://www.kungalv.se/Gemensamma_nyheter/Unika-arkeologiska-fynd-i-Ytterby/